D/S Pelle: Forsiden » Pelle-nytt

Pelles Venner på eventyrlig tokt med ”Skibladner”

En eventyrlig opplevelse. Et uforglemmelig minne for livet.

Det manglet ikke på høylytte lovord da 47 medlemmer av Pelles Venner i Arendal var gjester på verdens eldste hjuldamper ”Skibladner” – Mjøsas hvite svane – lørdag 3. juli 2010. De ekte og oppriktige dampskipsentusiastene hadde tatt tuen til Mjøsa for å bli med en tur med ”storesøsteren” til ”Pelle”.

For egentlig er ”Skibladner” den eldste gjenlevende i en beskjeden søskenflokk av gamle og adstadige dampskip fra 1800-tallet. ”Skibladner” ble bygget i 1856, mens ”Pelle” så dagens lys i 1882. Det er altså bare 26 år mellom dem i aldersforskjell. Og begge ble bygget ved Motala Mekaniska Verkstads AB i Sverige, slik at betegnelsen storesøster skulle holde i slektssammenheng.

Det var derfor ikke mer enn rimelig at de ivrige dampskipsentusiastene valgte et cruise med ”Skibladner” fra Gjøvik til Lillehammer med retur. De nostalgiske ”Pelle”-vennene fikk oppleve en 150 år gammel historisk tilbakereise i tiden. En seilas for sansene blir denne spesielle sjøreisen karakterisert som i brosjyren. Og det er en dekkende beskrivelse. På Mjøsa finner man nemlig en verden av sanselige opplevelser som har tiltrukket reiselystne i generasjoner.

Øyvind Wettergreen, som er styremedlem i STIFTELSEN D/S PELLE, var med som cicerone.

De siste somrene har han tilbrakt i maskinrommet på ”Skibladner”, og kjenner dermed fartøyet bedre en de fleste. Etter et TV-opptak på ”Skibladner” nylig, er han nesten blitt rikskjendis.

Høydepunktet under besøket ombord var selvsagt middagen i ”1. Plads Madssalon”. Velsmakende mjøslaks og deilige jordbær sto på menyen, slik den har gjort det siden 1856. Kapteinen ble overrakt ”Pelle”-boken og stuerten et ”Pelle”-slips, som takk for den strålede mottagelse og oppvartning de hadde gitt de langveisfarende gjestene fra Sørlandet.

Mange av deltagerne ga uttrykk for at de gjerne gjør turen om igjen. Det skulle tilsi at Den var vellykket. Det skyldes ikke minst det flotte opplegget som Siri Wollebæk hadde ansvaret for.

Ellers var det lagt inn besøk på Gjøvik Glassverk og Blåfargeverket på Modum.

Turen med hjuldamperen ”Skibladner” - Mjøsas hvite svane - ble en stor opplevelse for medlemmene av Pelles Venner. (Bilde fra ”Skibladner”-brosjyren).

Pelles Venner samlet i blomstrende omgivelser etter den flotte sjøreisen på Mjøsa. Cicerone Øyvind Wettergreen var så utslitt at han måtte legge seg ned på bakken. (Foto: Kristen Taraldsen).

Arne Magne Aabelvik i Pelles Venner nyter trekkspillmusikken med kjente Jularbo-valser. De var med på å sette fart i passasjerene. (Foto: Kristen Taraldsen).

Ny ”Pelle”-sang lansert

Vår utrettelige skrivende venn og komponist, Per O. Røed, har laget en ny ”Pelle”-sang. ODE TE PELLE er navnet. Sangen står i boken ”Gilde ting” av Øystein Bjørløw og Jonas Line. Den er for øvrig på en CD som er innlagt i boken.

La det også være nevnt at ”Gilde ting” også inneholder to ”Peller”-snutter: Pelle fra luksusyacht til melkerute (side 31) og Hvor ble det av Pelle? (side 33).

Vi takker de tre ovennevnte herrer, som er med på å holde ”Pelle”s renommé i hevd. Her følger den nye sangen:

ODE TE D/S PELLE

Tekst og melodi: Per O. Røed 2009
1.
Fra byen te Merdø va Pelle i fart.
Den holdt sjøens kretsløb i sammen,
Men i einogseksti da blei det for hardt
og mi sadd tebage me skammen.
For Pelle blei solgt du a landsdelen vår,
Og sia har savnet vært et åbent sår.
Pelle, Pelle,– Pelle e dampbåden vår.

2
Dengang kom du dampende uden ein lyd.
Du va som ein fisk mellom skjæra.
Du pusta så varsomt som vind ifra syd
Og representerte ein æra.
Du pløyde ditt farvann historisk galant
med sus ifra den dengang, – fra tier som svant.
Pelle, Pelle, – Pelle e vår ikkje sant.

3
Viss alle står sammen – så håber mi at
vår Pelle skal ligge i havna.
For nå har mi peila og kursen e satt
og du har så lenge vært savna.
Vårt håb e at stimbåden snært e på plass,
og da kan mi feire litt modvind te trass.
Pelle, Pelle, – så slå opp litt vin i ditt glass.

Minneord: Flykaptein Tore Pfaff

Tore har landet for siste gang. Det var et stort sjokk og med dypt vemod jeg mottok det triste og uforståelige budskapet om at flykaptein Tore Pfaff, Arendal, plutselig er revet bort fra oss. Han ble bare 63 år gammel.

Tore var en ener i ett og alt han foretok seg. Det er en sterk karakteristikk, men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at den er dekkende i dette tilfellet. Utvilsomt var han en ekte entusiast. Han hadde et brennende engasjement for så mangt. I denne forbindelse er det tilstrekkelig å nevne det store arbeidet han nedla for å få etablert egen luftfartsskole på Sørlandet, anleggelse av bypark i Barbu og gjennomføringen av ”Pelle”-prosjektet. Disse tre oppgave gikk han inn for med minst hundre prosents innsats og ytelse.

På mange måter et det et paradoks at etter at slaget om Barbu var vunnet – denne saken som han ofret seg fullt og helt for – så ebbet livet ut. Kanskje slet det intense engasjementet sterkere på ham enn han var villig til å innrømme.

Tore var dessuten en kjempegutt. Jeg velger bevisst å kalle ham gutt, for Tore hadde mye av gutten i seg, selv om dåpsattesten viste noe annet. I de årene jeg hadde gleden å kjenne ham, så lærte jeg å sette pris på hans ærlige og rettlinjede væremåte. Du kunne fullt ut stole på Tore i alle sammenhenger. Av natur var han positivt interessert og levende opptatt av de oppgavene som opptok ham. Det gjaldt ikke minst på de områdene som han spesifikt brant for. Samtidig var han reflektert og ikke minst sannhetssøkende.  Han tok aldri et utsagn for gitt før han grundig hadde analysert alle sider ved saken.

Særlig vedrørende ”Pelle”-prosjektet, som jeg hadde mest med ham å gjøre, var han en særdeles viktig og verdifull ressursperson. I STIFTELSEN D/S PELLE var Tore styremedlem og dessuten medlem av Teknisk Komité. Han hadde god innsikt i kompliserte tekniske spørsmål, og det var derfor en stor styrke for oss å ha ham i vår midte.

Etter en tur til sjøs som maskingutt i meget ung alder, ble det flyvningen som ble hans yrkesmessige profesjon. Han avla eksamen ved flyskolen på Kjevik i 1969. Deretter var han ansatt som sivilflyger i Fjellfly i Skien.

En tid fløy han for et flyselskap i Nederland, inntil han ble ansatt i Luxembourg Airlines (Luxair). Her ble han i ti år som flystyrmann. Deretter gikk han over til Braathens SAFE, først som flystyrmann, senere som flykaptein. Også i dette selskapet virket han i ti år.

På slutten av sin flykarriere ble han ansatt i China Airlines på Taiwan, hvor han både opererte som flykaptein og som instruktør på jumbojet. Tore var en dyktig flyger og ble høyt verdsatt og respektert i alle de selskapene han var ansatt i. Med sin joviale og sjarmerende fremtreden vant han seg lett venner. Og ingen av oss som sto ham nær kommer til å glemme det gode og varme smilet.

Tore førte også en fin og sober penn. Hans argumentasjon var saklig og nøktern. Det kom sjelden hardtslående påstander fra hans side. Når han fremsa sine synspunkter, var de alltid godt underbygget.

Etter at kom tilbake til Arendal ble han raskt et midtpunkt i kaffegjengen på Strand Café. Her likte han seg ekstra godt, hvor han elsket å dyrke samtalens og diskusjonens stimulerende ferdigheter. I alle år var han en sann arendalspatriot, ekte Tyholmen-gutt som han var. Han elsket denne byen og ønsket å gjøre alt det beste for den.

Alle vi som var så heldige at vi fikk lære Tore å kjenne, føler oss i dag fattige. Vi har mistet en god venn og trofast forbundsfelle. Det hele føles ikke bare sårt, men så uvirkelig og uforståelig. Våre tanker går spesielt til Markus, Thomas og Torhild som sitter tilbake uten sin kjære far og gode kamerat.

Kristen Taraldsen

Gi din støtte til D/S ”Pelle” på Grasrotandelen

Nå kan du støtte arbeidet med å få ”Pelle” tilbake til Arendal på en ny måte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 prosent av innsatsen gå direkte til STIFTELSEN D/S PELLE (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din – du blir ikke belastet noe ved å være grasrotgiver.

Du trenger Norsk Tippings Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkortet får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. STIFTELSEN D/S PELLE har fått tildelt strekkoden 32774991846360. Vi har lagt ut en slipp med dette nummeret hos enkelte kommisjonærer i Arendal.

Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag og du gjør det på en av følgende måter:

1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer.
2. SMS: GRASROTANDELEN 991846360 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. lnternett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no. Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.

Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!

Strekkode og info til bruk hos kommisjonær.

Strekkode og info til bruk hos kommisjonær.

”Pelle”-standen gikk til topps

Styreleder Martin Mjånes på ”Pelle”-standen. Foto: Hans Nicolai Terjesen.

Styreleder Martin Mjånes på ”Pelle”-standen. Foto: Hans Nicolai Terjesen.

Standen til STIFTELSEN D/S PELLE ble kåret som den beste under Frivillighetsdagen i Arendal lørdag 21. november 2009. Prisen besto av en sjekk på kr. 5.000,-. ”Pelle”-standen gikk til topps i sterk konkurranse med 60 andre lag og foreninger.
Stiftelsen hadde fått reservert plassen på plassen utenfor Rådhuset for sin stand. Den var dermed godt synlig for alle. Svært mange personer var innom standen – ikke minst for å ta dampmaskinen fra barkassen til P/S EIDSVOLD nærmere i øyesyn. Det er denne maskinen som skal settes inn i nye ”Pelle”. Juryen la vekt på i sin bedømmelse at ”Pelle”-standen var dekorativ, oversiktlig og pedagogisk korrekt lagt opp.

PELLEsangen 2009 – Pelle med dampen


”Pelle” har fått egen sang, “Pelle med dampen”. Det er vår varmhjertede ”Pelle”-venn Per O. Røed som har laget den flotte og anslående teksten. Sangen går foreløpig på den svenske melodien ”Kalle på Spongen”, men Røed har valgt å lage en egen melodi.

Sangen vil bli urfremført under luftefiskaftenen til ”Pelles venner” på Clarion Hotel Tyholmen fredag 13. november 2009. Nærmere 50 personer er påmeldt, slik at det blir litt av et sangkor som vil prise ”Pelle” denne kvelden.


SANG TIL D/S PELLE

Tekst: Per O. Røed

Mel.: Trad. Kalle på Spongen


Fra byen til Merdø, var ”Pelle” i fart

Den holdt sjøens kretsløp i sammen

Men i enogseksti, da ble det for hardt

Og vi satt tilbake med skammen

For ”Pelle” ble solgt ut av landsdelen vår

Og siden har savnet vært et åpent sår

For i oss så har vi et hjerte som slår

For ”Pelle”, hvilken ”Pelle”, for ”Pelle”, hvilken ”Pelle”

For ”Pelle”, ”Pelle”, ”Pelle” med dampen.

Den gang kom du dampende uten en lyd

Du var som en fisk mellom skjæra

Du pustet så varsomt – som vind i fra syd

Og representerte en æra

Du pløyde ditt farvann historisk galant

Med sus i fra den gang – fra tider som svant

Men snart skal du seile som før – ikke sant?

Som ”Pelle”, hvilken ”Pelle”, for ”Pelle”, hvilken ”Pelle”

For ”Pelle”, ”Pelle”, ”Pelle” med dampen.

Hvis alle står sammen – så håper vi at

Vår ”Pelle” skal ligge i havna

For nå har vi seila – og kursen er satt

Og du har så lenge vært savna

Vårt håp er at steambåten snart er på plass

Og da skal vi feire, litt motvind til tross

Og snart skal med stolthet – vi svinge vårt glass

For ”Pelle”, hvilken ”Pelle”, for ”Pelle”, hvilken ”Pelle”

For ”Pelle”, ”Pelle”, ”Pelle” med dampen.

Slik blir den nye ‘Pelle’

En milepæl i ”Pelle”-prosjektet er nådd. Nå foreligger de såkalte generaltegningene for båten. Det er skipsingeniør Ole Mathisen i Knardalstrand Engineering i Porsgrunn som har utført tegnejobben.

”Pelle” blir så å si helt nøyaktig slik den var da båten forlot Arendal i 1964. Den eneste lille forandringen som er foretatt, er at det er bygget et lite ”hus” i forkant av styrhuset.

”Pelle” blir så å si helt nøyaktig slik den var da båten forlot Arendal i 1964. Den eneste lille forandringen som er foretatt, er at det er bygget et lite ”hus” i forkant av styrhuset.

Som man vil se av tegningene vil den nye ”Pelle” bli så å si helt nøyaktig slik den var da båten forlot Arendal i 1964. Den eneste lille forandringen som er foretatt, er at det er bygget et lite ”hus” i forkant av styrhuset.

Dette har vært helt nødvendig for at vi skal få plass til toalettet på et sted hvor det er full ståhøyde. Ellers er alt ved skrog, maskinrom og innredning helt identisk med den utgaven vi alle kjenner da ”Pelle hadde sin storhetstid i Arendal. Til og med den gamle prammen er tegnet inn …..

En liten detalj til som noen sikkert vil legge merke til på soltaket. Her er det er tegnet inn to redningsflåter. Dette er et krav som Skipskontrollen stiller og som vi ikke kan komme utenom. Bortsett fra disse detaljene er alt som det gamle.

STIFTELSEN D/S PELLE vil nå ut til utvalgte skipsverft i Skandinavia og be om pristilbud. Vi vet nemlig ikke helt eksakt hva det vil koste å bygge en helt ny båt. Det vil selvsagt bli uhyre spennende å se hva prislappen vil lyde på.

Det neste som vil skje, er at det utarbeides detaljtegninger. Skipsingeniør Ole Mathisen har sagt seg villig til også å utføre denne jobben. I løpet av vinteren regner vi med å ha alle tegninger klare. Det må bare medgis at disse tingene har tatt sin tid. På den andre siden føler vi det er en betryggelse at vi ikke forserer byggeprosjektet altfor sterkt. Selv om vi står overfor en relativt liten båt, på bare 45 fot, så er det tusenvis av detaljer som skal på plass.

Mange av andelshaverne er svært utålmodige og spør om når båten er ferdig. I skrivende stund kan vi ikke angi noe bestemt tidspunkt. Det kan ta fem år. Eller ti år. Den pågående finanskrisen har ikke akkurat vært til fordel for gjennomføringen av byggeprosjektet. En liten komité en nå i sving med å utarbeide et salgsprospekt. Det vil bli presentert for finans- og næringslivsbedrifter på nyåret. Vi håper selvsagt på deres støtte. Ellers vil vi søke om offentlige midler.

Kjære leser, som du forstår jobbes det iherdig i alle sektorer for å få ”Pelle”-prosjektet vel i havn. Styret er bare blitt mer og mer optimistiske med tanke på å få gjennomført prosjektet. Dersom alle gode krefter går sammen, er vi overbevist om at vi vil lykkes.

Årets lutefiskaften 2009

Velkommen til årets lutefiskaften

Velkommen til årets lutefiskaften

Krigsklenodium til ‘Pelle’

Gjennomføringen av ”Pelle”-prosjektet har nå kommet et langt skritt videre. Aust-Agder fylkeskomme har med stor imøtekommenhet gått med på å leie ut en nesten 110 år gammel dampmaskin fra nedlagte Arendal Maskinistskole til STIFTELSEN D/S PELLE. Torsdag 22. oktober 2009 klokken 13.00 ble den formelle overtakelsen foretatt under sterk deltagelse fra styret i stiftelsen.

Dampmaskinen stod opprinnelig om bord i en av barkassene til det norske panserskipet ”Eidsvold”, bygd i England i 1901. Panserskipet ble senket i Narvik 9. april 1940 av tyske krigsskip. – Det er med andre ord et ekte krigsklenodium vi står overfor, uttaler styreleder, Martin Mjånes i STIFTELSEN D/S PELLE.

Dampmaskinen utvikler ca. 30 HK, mens den originale maskinen om bord i ”Pelle” var på 18 HK. Mjånes antar at de 12 ekstra hestekreftene vil øke farten til ”Pelle” med om lag én knop – fra 6 til 7. – Den ekstra kraften kan bli god å ha når båten skal forsere den smale leden under Strømbroen, bemerker Mjånes.

- Det er morsomt å konstatere at den legendariske maskinisten om bord i ”Pelle” gjennom 40 år, Thorvald Th. Terjesen, flere ganger oppsøkte Arendal Maskinistskole for å ta dampmaskinen nøyere i øyesyn. Han uttalte ”at det var denne maskinen som egentlig skulle ha stått om bord i ”Pelle”. Vi kan med andre ord si at dampmaskinen endelig kommer til sin rett, bemerker Mjånes.

Han legger til at den sjenerøse gaven fra Aust-Agder fylkeskommune har spart stiftelsen for om lag én million kroner. – Skulle vi ha bygget en tilsvarende dampmaskin i dag, måtte den ha vært håndlaget, understreker Mjånes.

”Maskingjengen” til stiftelsen vil nå gjennomgå dampmaskinen ned til minste detalj før den vil bli omhyggelig preservert i påvente av at byggingen av ”Pelle” kan realiseres.

Styreleder Martin Mjånes markerte overtakelsen  av dampmaskinen med å vise frem den originale  ”Pelle”-vimpelen”.

Styreleder Martin Mjånes markerte overtakelsen av dampmaskinen med å vise frem den originale ”Pelle”-vimpelen”.

Stolte styremedlemmer ved overtakelsen av dampmaskinen. Fra venstre: Ole C. Boe, Kristen Taraldsen, Øyvind Wettergreen, Einar Abusland, Martin Mjånes. Hans Nicolai Terjesen og Svein Stornæs Nilsen.

Stolte styremedlemmer ved overtakelsen av dampmaskinen. Fra venstre: Ole C. Boe, Kristen Taraldsen, Øyvind Wettergreen, Einar Abusland, Martin Mjånes. Hans Nicolai Terjesen og Svein Stornæs Nilsen.

Sjauergjengen hadde en lett oppgave med å få dampmaskinen opp på varebilen som skulle frakte den til firma Mørland & Karlsen AS.

Sjauergjengen hadde en lett oppgave med å få dampmaskinen opp på varebilen som skulle frakte den til firma Mørland & Karlsen AS.

“Pelle”-venner på historisk tokt

25 deltakere fra ”Pelles Venner” overvar sjøsettingen av ”Eric Nordevall II” ved Forsviks Varv. Med sine kledelige t-skjorter gjorde de seg sterkt bemerket.

25 deltakere fra ”Pelles Venner” overvar sjøsettingen av ”Eric Nordevall II” ved Forsviks Varv. Med sine kledelige t-skjorter gjorde de seg sterkt bemerket.

KARLSBORG: Svenskene ville det. Kunne det. Og gjorde det. Nå kan man se resultatet av denne oppskriften. Det er blitt en historisk korrekt kopi av hjuldamperen “Eric Nordevall”. Med kanonsalutt, fanfarer og jubelrop ble det unike fartøyet sjøsatt 6. juni, på Sveriges nasjonaldag. Den historiske begivenheten fant sted ved Forsviks Varv. For svenskene var det en stor maritim og kulturhistorisk markering.

Blant de 12.000 entusiastiske og begeistrede fremmøtte under sjøsettingen, befant det seg 25 dampskipsentusiaster fra “Pelles Venner” i Arendal. De ønsket å bivåne den historiske begivenheten med tanke på å høste erfaringer for å oppnå en vellykket gjennomføring av det ambisiøse “Pelle”-prosjektet.

“Eric Nordevall II” er en nybygd kopi av hjulbåten ved samme navn som ble bygd ved Hammarstens Varv i 1836 for trafikk på Göta Kanal. Uheldigvis grunnstøtte den og sank 20 år senere i Vättern. Der ligger den fremdeles intakt på bunnen.

Kostnad: 60 millioner

60 millioner kroner vil det koste å bygge den unike kopien i eik og furu, og som fullt utrustet vil veie 150 tonn. 10 år har det tatt å bringedette spennende prosjektet vel i havn. Et høyt ambisjonsnivå er hovedårsaken til at det har tatt så vidt lang tid.

Den originale utgaven av “Eric Nordevall” revolusjonerte i sin tid innenlandstrafikken i Sverige. Da ble det nemlig mulig å reise fra Stockholm til Göteborg sjøverts, i stedet for å benytte hest og karjol. Det kan for øvrig legges til at av de 60 millionene, så har EU bidratt med 14 millioner. Resten av beløpet er skaffet til veie fra stat og kommune, samt tegning av andeler og bidrag fra sponsorer.

Det er Forsviks Varv, et museumsskipsverft i nærheten av Karlsborg, som har stått for byggingen av den helt spesielle hjuldamperen. Fartøyet er nemlig spesielt i den forstand at det er en såkalt “fiolinbåt”, det vil si at den er innsnevret på midten for at skovlene ikke skal stikke utenfor skroget. Dette hadde sammenheng at hjulbåten skulle kunne passere de mange slusene under veis.

Dampmaskinen er bygget ved Motala Verkstad – den samme bedriften som bygde den originalen dampmaskinen i 1836.

Inn i ordinær trafikk

Det er meningen at “Eric Nordevall II” vil bli satt inn i ordinær passasjertrafikk sommeren 2010. Publikum vil da kunne reise tvers gjennom hjertet av Sverige, slik man gjorde det for nesten 150 år siden. Svenske turistmyndigheter antar at “Eric Nordevall II” vil bli en like stor attraksjon som “Vasa”-skipet i Stockholm.

Byggingen av hjulbåten er utført så tett opptil originalen som overhodet mulig. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å få alle konstruksjonsdetaljer mest mulig tidstypiske. Visse unntak har det imidlertid vært nødvendig å foreta for å oppfylle dagens krav. I sin tid representerte “Eric Nordervall” et høydepunkt i svensk industriutvikling på 1800-tallet. Det forplikter selvsagt.

Byggeprosjektet er for øvrig gjennomført som et arbeidsmarkedstiltak. En rekke ungdommer har fått ett års opplæring i skipsbyggingsfaget. 60 prosent av elevene har gått direkte over i fast jobb.

Det kulturhistoriske aspektet

For nordmennene er det spesielt interessant å konstatere hvor sterk vekt svenskene har lagt på det kulturhistoriske aspektet vedrørende gjennomføringen av dette tunge prestisjeprosjektet. For å markere at byggingen av den opprinnelige “Eric Nordevall” skjedde i unionstiden, ble skipet sjøsatt med unionsflagget vaiende på flaggstangen akterut. Men trolig ønsket man også å minnes Balzar von Platen, mannen som bygde Göta kanal og grunnla Motala Verkstad. Samtidig var han visekonge i Norge.

- Kopien som nå er ferdig, skal videreføre historien til “Eric Nordevall” inn i fremtiden, understreket ordfører i Föreningen Forsviks Varv, Birger Bäckstrøm. Han la til at det nå er klart at Forsviks Varv skal bli et fartøyvernsenter – for øvrig Sveriges første.

Kristen Taraldsen

Fakta:

Fakta:  ”Eric Nordevall II”  Lengde: 28,6 meter Bredde: 6,5 meter Dypgående: 6,5 meter Marsjfart: 7 knop. Antall passasjerer: Ca. 80 Fremdriftsmaskineriet består av to balansedampmaskiner som hver utvikler 17 HK.

Fakta: ”Eric Nordevall II” Lengde: 28,6 meter Bredde: 6,5 meter Dypgående: 6,5 meter Marsjfart: 7 knop. Antall passasjerer: Ca. 80 Fremdriftsmaskineriet består av to balansedampmaskiner som hver utvikler 17 HK.

Hektisk aktivitet før sjølsettingen av hjuldamperen ”Eric Nordevall” ved Forsviks Varv.

Hektisk aktivitet før sjølsettingen av hjuldamperen ”Eric Nordevall” ved Forsviks Varv.

Kommer hun på sjøen, tro?

Kommer hun på sjøen, tro?

SATTE SEG FAST: Hjuldamperen ”Eric  Nordevall” tok seg elegant ut, der det gled  ut i sitt rette element. Uheldigvis satte  fartøyet seg fast på utsetingstrallen, men  kom til slutt løs ved hjelp av en slepebåt.

SATTE SEG FAST: Hjuldamperen ”Eric Nordevall” tok seg elegant ut, der det gled ut i sitt rette element. Uheldigvis satte fartøyet seg fast på utsetingstrallen, men kom til slutt løs ved hjelp av en slepebåt.

Neste side →