De første norske dampskipene
 |
| (Klikk på bildet for større versjon) |
Den teknologiske utviklingen av dampmaskinen var tidlig på 1800-tallet kommet så langt at den kunne utnyttes som drivkraft i skip. 17. april 1827 ble det første dampskipet satt inn i ordinær rutefart i Norge. Det var hjuldamperen ”Constitutionen”.
“Constitutionen” var ikke bare Norges første dampskip. Den var også landets første hjuldamper. Den ble kjøpt i England i 1826 fra firmaet Maudsley i London. Skroget var bygd i eik ved et verft i Dover. Skipet ble anskaffet etter kongelig resolusjon og for postverkets regning. Formålet med dette skipskjøpet, var å bedre postgangen i Syd-Norge, men det tok også 32 passasjerer.
Hjuldamperen var om lag 124 fot lang. Drektigheten var 200 registertonn. Fremdriftsmaskineriet besto av to dampmaskiner, hver på 30 hestekrefter, og var laget ved Horseley Ironworks i Birmingham. Farten var 7 knop i rolig vær.
Ukentlige rundturer
Et søsterskip, ”Prinds Carl ”, ble anskaffet like etter overtagelsen av ”Constitutionen”. ”Prinds Carl” var noe større og hadde to dampmaskin som utviklet til sammen 80 HK. Maskineriet ga skipet en fart på 7 knop.
Begge skip var utstyrt med to master og rigget som skonnerter. Man kunne sette seil hvis maskineriet streiket eller for å øke farten under gunstige værforhold. Man stolte åpenbart ikke helt på den nymotens oppfinnelsen som ble drevet med kull og damp.
”Constitutionen” gikk i post- og personruten mellom Christiania og Christianssand med ukentlige rundturer. ”Prinds Carl” ble satt inn i ruten på København via Göteborg. Den ble dermed den første ”danskebåten” som gikk i fast rute på Danmark.
”Constitutionen” og ”Prinds Carl” korresponderte i Stavern.
”Constitutionen” tapte penger på sin rute langs Sørlandet, men driften ble subsidiert over statskassen. Det ble derfor den første statssubsidierte kystruten i Norge.
Militær disiplin ombord
Skipenes besetninger besto av 10-12 mann. Offiserene kom fra Marinen, og det rådet full militær disiplin ombord. Passasjerene ble tørnet ut før klokken syv om morgenen. Klokken 22 om kvelden sluttet bevertningen, samtidig som lyset ble slukket, både i salong og lugarer. Det var forbudt å spise, selv fra medbragt nistekurv, utenom de fast oppsatte spisetidene.
Dessuten var det strengt forbudt å ta med seg brev når man reiste med statens skip. Med de priser det var på brevpost på den tid, kunne det være penger å tjene ved en privat posttjeneste i forbindelse med reiser.
Skepsisen til det store fremskrittet som dampskipene utvilsomt innebar, var i begynnelsen stor. Støy fra skovlene og larm fra maskinen skremte bort fisken, mente mange! Man fryktet dessuten at gnister fra skorsteinene kunne føre til brann i sjøbuene.
Helt opp til 1850-årene hadde ikke dampskipene anledning til å legge til ved brygger på grunn av brannfaren. Ombord og ilandstigning foregikk derfor via småbåter.
Betydelig økonomisk løft
Anskaffelsen av skipene var et betydelig økonomisk løft. Prisen for de to hjuldamperne var 97.000 spesidaler. Det tilsvarte 5 prosent av Statens inntekter i 1825. Finansministeren, Jonas Collett, ble stilt for riksrett på grunn av innkjøpet av skipene som hadde vært gjennomført uten at Stortinget hadde bevilget pengene.
Da riksretten ble satt var imidlertid skipene i drift. I 1830 ble saken avvist på grunn av formelle feil ved tiltalen. Stortinget fikk imidlertid medhold i at pengene skulle ha vært bevilget først.
D/S ”Oscar” var Norges første private dampskip, etter at det i 1825 ble tatt et initiativ til aksjetegning i Bergen med formål å anskaffe et dampskip. Skipet gikk i forskjellige ruter, men med dårlig resultat. Det ble solgt i 1830.
Elleve hjuldampere i 1855
I 1855 drev staten til sammen elleve hjuldampere. Kostnadene utgjorde hele 10 prosent av statens inntekter. Staten vedtok derfor å bygge ned sitt engasjement. Staten engasjerte seg i stedet i veibygging, bygging av kanaler, jernbaner, havner og fyr og telegrafnettet.
”Constitutionen” ble hugget opp i 1871.
Arendals første dampskipsbesøk
 |
| Hjuldamperen “Prinds Carl” på Arendals havn (Klikk på bildet for større versjon) |
I 1819 kom et dampskip til Norge for første gang. Det skjedde da det amerikanske skipet ”Savannah” søkte nødhavn på Rævesand i Arendal på tilbaketuren til USA fra St. Petersburg.
Fem år senere seilte det engelske skipet ”The Comet” langs norskekysten ved hjelp av maskinkraft.
Fra seil til damp
De første dampskipene fremstod som seilskip bygget i tre, med høye master og full seilføring. Dette ga både en trygghetsfaktor og en driftsøkonomisk gevinst. I tillegg hadde skipene maskin midtskips, samt skovlhjul på hver side.
Skovlhjulene ble ganske snart erstattet av propellen. Etter hvert ble også seilføringen redusert, men påbudet fra Det norske Veritas om reserveseil på fullkrafts dampskip ble først opphevet i 1909.
Sponsorer
Nylige kommentarer
Pelle: Fra en utflytter arendalsmann, Jørgen Nikolai Bentsen, nå bosatt i England, har vi mottatt dette hyggelige brevet: “I min ungdom var jeg med “Pelle” mange ganger. Jeg husker spesielt...
Stian O.: Så gøy at det blir utgitt Pelle bok. Dette blir nok en julegave for mange i Aust-Agder i år. Dere er flinke. Gratulerer Kristen og co.
Arnedalen: Gratulerer med kjempeflotte hjemmesider! Jeg har knapt startet med å lese, men har allerede funnet mye nytt stoff som jeg har lett etter lenge. Stå på videre kjære damp-venner!